phase7: Selskapet bak åpningsseremonien
Direktør Sven Sören Beyer beskriver selskapet som et kunstnerkollektiv. Alle foto: David Engmo
Det tyske selskapet phase7 har siden etableringen på 90-tallet laget spektakulære show for en rekke store internasjonale arrangementer. Nå lager de den arktiske åpningsseremonien for Bodø2024.
Sven Sören Beyer, direktør i selskapet, forteller at seremonien blir et sammensatt verk på 30 minutter som vil inneholde alt fra orkestermusikk, joik og teater, til lys og fyrverkeri. Alt med en grunnleggende inspirasjon fra det arktiske. Det nordnorske. Helt fra starten av planleggingsarbeidet, har phase7 ønsket å bruke lokale aktører i seremonien – og det har de oppnådd, med navn som Ella Marie, Reidar Sørensen, Raymond Enoksen og ikke minst Nordland Teater. Beyer beskriver de lokale aktørene som står på scenen som ekstremt dyktige, og gleder seg til å ta med publikum på en reise.
Direktøren understreker seremoniens symbolske verdi, blant annet som en begynnelse, med innhold og en historie som skal formidles. Som en reise fra et sted til et annet: En reise til det nye året.
– Vi ønsker å fortelle historien om Nordland, og skape en stolthet blant publikum over den nordnorske arven samtidig som vi gir de et lite dytt til å bruke makten de har til å forme året som kommer, sammen, sier Beyer.
Scenen er inspirert av otolitten, fiskens ørestein. Her to uker før seremonien før finner sted. Den arkitektoniske utformingen av scenen er gjort av Hans-Petter Bjørnådal og Bjørnådal Arkitektstudio.
Kunstnerkollektiv
Direktøren beskriver phase7 som et kunstnerkollektiv som i denne sammenhengen arbeider på grensen mellom menneskedrevet og teknologisk scenekunst. Da det ble etablert på slutten av 90-tallet var det bare Beyer selv og noen få venner i staben. I dag er de omtrent 30 ansatte, og har med årene opparbeidet seg en stor internasjonal portefølje, kjent for sine spektakulære show med lange fyrverkeri-og lysseanser. Med den største selvfølgelighet forteller han om tidligere show hvor bare fyrverkeriene varte i 20 minutter. Slik blir det ikke i Bodø, av flere grunner.
– For det første har vi de siste årene begynt å tenke mer på å redusere miljøavtrykket vårt. I tillegg er showet i Bodø basert på det arktiske, både innholdsmessig, men også praktisk. Vi kan ikke be folk stå utendørs her på vinterstid i mer enn en halvtime, ler han.
For publikum
Ifølge Beyer er seremonien produsert for folket, og at varigheten derfor er begrenset slik at publikum skal kunne verdsette hvert sekund, men kommer likevel med en oppfordring om at bodøfolket må kle seg etter værforholdene.
– Men det trenger jeg kanskje ikke å fortelle, og forklarer at nordlendinger sannsynligvis er mer vant til kulden enn han.
Beyer har et godt øye for detaljer, og er nøye på at alt skal være gjort skikkelig i forkant av seremonien.
Åpningsseremoniens betydning
phase7 har tidligere arbeidet med tre ulike europeiske kulturhovedstadsprosjekter, blant annet i Stavanger i 2007. Bodø2024 blir det fjerde i rekken, og direktøren har derfor opparbeidet seg verdifulle erfaringer på veien. Han forteller at han kan forstå at folk stiller spørsmål ved å bruke så mye ressurser og midler på et prosjekt, fremfor å spre det utover flere mindre prosjekter, men:
– Starten skal sees av så mange mennesker samtidig. Jeg har tenkt mye på dette, og dialogen med Plovdiv i etterkant var verdifull for oss. Folk snakket fortsatt om åpningsseremonien året etter – og derfor er det viktig, forteller han.
Året etter at phase7 hadde gjennomført åpningsseremonien for det europeiske kulturhovedstadsprosjektet i Plovdiv i 2019, forteller Beyer at de ble kontaktet av organisasjonen, fulle av begeistring for betydningen de mente showet hadde hatt.
– De beskrev det som en lyspære-funksjon for hva som skulle skje resten av året. Det var liksom en: «Åh, nå begynner det!»-stemning i byen, forklarer han.
Også i Bodø håper Beyer at seremonien vil fungere som en lyspære for samfunnet.
Samfunnets rolle
Den rutinerte multikunstneren mener riktignok at det er begrenset hva en kulturorganisasjon kan få til på egenhånd, og mener samfunnet har en viktig rolle i et europeisk kulturhovedstadsprosjekt som Bodø2024. Han mener også at programmet må fange samfunnet, ikke bare kunstnerne.
– Mange misforstår kultur som bare kunst, men det handler egentlig om hverdagslivet. Dette er reflektert i kunsten, og kunstnerne er selvfølgelig viktige, fordi de lager ting som vekker følelser og fanger menneskene. Men det er samfunnet selv som må skape det, sier han og trekker pusten.
– En status som europeisk kulturhovedstad er bare en start, samfunnet må selv bidra til å skape ringvirkningene. I noen tilfeller har det gitt store positive følger, andre mindre. Jeg ønsker virkelig for Bodø at det er en voksende by, istedenfor å bli et «øde sted langt unna». Folk blir klare over Bodø - ikke bare for turisme. Men for arbeid. Det er i folkets hender. Dette kan ikke bare bli gjort av organisasjonen Bodø2024, men hele samfunnet. Hele regionen må bidra, forklarer han.
Lokale krefter
Han forteller at de har forsøkt å involvere flest mulig lokale aktører i prosjektet. I både stor og liten skala. Han forteller om alle de frivillige som er i sving: Fra flyktninger til idrettslag og skreddere av kostymer.
– Vi er stolte over at det er så mange unge – og gamle mennesker som bidrar i prosjektet, på en eller annen måte. Det er det vi ønsker, at samfunnet blir en deltakende part, og ikke bare observatører. Målet er at ånden i byen skal bli mer «oss», som en helhet, forteller direktøren, som begynte sin kunstneriske karriere som danser.
For åpningsseremonien inneholder også dans, fremført av elever fra danselinja ved Bodø videregående skole, koreografert av Ada Einmo Jürgensen. En 16 år gammel Beyer ville selv ha elsket en slik mulighet, forteller han, og understreker at det nettopp er slike ting de ønsker å tilby den lokale ungdommen. I tillegg vil frivillige fra det lokale kormiljøet opptre under åpningsseremonien.
– Våre prosjekter behøver lokale mennesker. Det er helt nødvendig. Vi har alltid sagt at vi ikke bare kan komme inn som utlendinger og gjøre hva vi vil uten å kjenne stedet, sier han.
Teatersjef ved Nordland Teater, Birgitte Strid i dialog med Sven Sören Beyer under en øvelse av teaterdelen til seremonien.
Nordland Teater
Helt siden phase7 vant anbudskonkurransen om åpningsseremonien våren 2022, har de hatt et tett samarbeid med Nordland Teater. På den måten havnet den lokale forankringen phase7 ønsket, i trygge hender: Både innholdsmessig og praktisk. Et samarbeid Beyer beskriver som varmt og godt.
– For oss var det veldig beroligende å vite at vi har lokale, kreative teaterfolk som tenker på samme måte som oss. Det beriker ikke bare arbeidet, men også mitt eget liv, å bli kjent med andre kulturer og tradisjoner, forteller tyskeren.
Direktøren er involvert i alle delene av åpningsseremonien.
Kom! Bli med!
Beyer forteller om låta Ella Marie skal fremføre mot slutten av åpningsseremonien, om det norske og det samiske. Om å gå sammen istedenfor å kjempe mot hverandre. Å knytte sterkere bånd, og bruker metaforen som en generell beskrivelse for åpningsseremonien til Bodø2024.
– Meldingen fra et europeisk kulturhovedstadsprosjekt handler om å komme sammen. Vi ønsker virkelig at folk dukker opp. Åpenbart, vi er kunstnere som selvfølgelig håper på et stort publikum. Selv dronningen kommer, sier han og forteller om den gangen han møtte henne i 2008 og slo av en uformell samtale med henne om kunst.
– Ellers har jeg allerede nevnt det med vær og klær – men ta med et godt humør og vær klar for en feiring! Byen er forberedt for dere. Åpningen er ikke bare seremonien, men mange andre fine arrangementer gjennom hele dagen. Jeg håper dette blir en fin dag for alle. En fin helg. Et fint år! For dette er bare starten, avslutter han.